Her er høringsuttalelsen i saken om utvidelse av FRANOs anlegg på Bånkall
Høringsuttalelse – søknad om endring av tillatelse etter
forurensningsloven for FRANO AS, Bondkall
Til
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Saksnr.
2024/17600
Felles uttalelse fra:
Holum
Skog velforening, Gjelleråsen Vel og Skillebekk Vel
med
støtte fra: Naturvernforbundet i Nittedal, Gjelleråsmarkas Venner og
Lillomarkas venner
Vi ber Statsforvalteren
avslå søknaden fra FRANO AS. Søknaden innebærer en vesentlig utvidelse av
virksomheten:
- Mottak og behandling av masser økes fra 300
000 til 500 000 tonn per år.
- Lager for ubehandlet avfall økes fra 100 000
til 150 000 tonn.
- Driftstiden for jordvaskeanlegget utvides til
kl. 22.00 på hverdager.
Vi støtter gjenvinning,
ombruk og sirkulær ressursutnyttelse. Vår innsigelse gjelder ikke formålet med
virksomheten, men konsekvensene for nærmiljø, trafikksikkerhet, natur,
friluftsliv og ytre miljø.Flere negative konsekvenser av dagens anlegg,
særlig knyttet til trafikk, trafikksikkerhet, støv og opplevd støy, er godt
dokumentert gjennom innspill fra beboere og observasjoner fra området (se
vedlegg med innkomne beboerinnspill).
Under dialogmøte med FRANO
21.09.2026 ga virksomheten selv uttrykk for forståelse for at dagens drift
medfører belastninger for nærområdet, og at en utvidelse kan forsterke enkelte
av disse.
Etter vår vurdering
foreligger det allerede tilstrekkelige og tungtveiende faglige og rettslige
grunner til å avslå søknaden. Dersom Statsforvalteren likevel vurderer videre
behandling av saken, må det først innhentes et vesentlig bedre og mer uavhengig
kunnskapsgrunnlag. Samlet belastning er omfattende og langt fra tilstrekkelig
utredet.
Området rundt Bondkall og
Skillebekk er allerede påvirket av riksvei 4, pukkverksvirksomhet, eksisterende
jordvaskeanlegg, tungtransport og annen næringsaktivitet. Den omsøkte økningen
i behandlingskapasitet er på om lag 66 prosent.
Vurderingen må bygge på et
forsvarlig kunnskapsgrunnlag og omfatte den samlede belastningen. Vurderingen
må ses opp mot naturmangfoldloven § 8, 9 og 10, forvaltningsloven § 17 samt,
forurensingsloven § 11 og 16.
Støy, støv, trafikk, lys,
avrenning og naturpåvirkning kan ikke vurderes isolert. Statsforvalteren må
vurdere hvordan utvidelsen forsterker den samlede belastningen i vårt nærområde.
Søknaden bør ikke innvilges, og ikke under noen omstendighet før de kumulative
virkningene for boligområdene, trafikksikkerheten, friluftslivet, vannmiljøet
og naturmangfoldet er utredet samlet og uavhengig jf. naturmangfoldsloven §10.
Beboere har blant annet
meldt om lys som er vinklet mot bebyggelsen, stein og masser i veibanen,
støvplager, støy som oppleves lenger unna enn støykartene viser, støy fra
fullastede kjøretøy i motbakke, tømming, lessing og transportbånd, samt
bekymring for veikryssetstotale trafikkbelastning og perioder med
trafikal blokkering. (Se vedlegg.) Før en eventuell utvidelse må disse
erfaringene undersøkes og dokumenteres.
Det har forekommet flere
alvorlige ulykker ved tilkjørselen til Franzefoss/FRANO. Uavhengig av årsaken
til tidligere ulykker viser hendelsene at dette allerede er et trafikalt
krevende område. Derfor bør man være særlig varsom med tiltak som medfører
betydelig økning i tungtransport
Ingen av de fremlagte
fagutredningene vurderer den samlede belastningen for nærmiljøet slik
naturmangfoldloven § 10 forutsetter. De ulike påvirkningsfaktorene vurderes i
hovedsak hver for seg.
Utvidelsen søkes før
konsekvensene av dagens drift er dokumentert
FRANO AS fikk sin nåværende
tillatelse i desember 2025. Anlegget har ikke vært i ordinær drift gjennom et
fullt år med representative vær-, grunn- og driftsforhold. Det foreligger
derfor ikke tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å vurdere de reelle
konsekvensene av dagens virksomhet, langt mindre av en vesentlig utvidelse.
Naturmangfoldloven §§ 8 og
9 og forvaltningsloven § 17 tilsier at manglende kunnskap må avklares før
vedtak. Usikkerheten kan ikke skyves over på nærmiljøet og naturen.
Risiko for forurensning ved
utendørs lagring av ubehandlede masser
Søknaden innebærer at
lageret for ubehandlet avfall økes fra 100 000 til 150 000 tonn. Når større
mengder ubehandlede og potensielt forurensede masser skal mellomlagres
utendørs, må det dokumenteres hvordan virksomheten forebygger og håndterer
risiko for:
• avrenning og utlekking
til grunn, overvannssystem og Tokerudbekken
• spredning av finstoff,
steinstøv og forurensede partikler
• utslipp ved kraftig
nedbør, snøsmelting, flom eller svikt i oppsamlings- og renseanlegg
• sammenblanding av masser
med ulik forurensningsgrad
• spredning til bolig-,
natur- og friluftsområder
Søknadsgrunnlaget må
beskrive lagringsarealenes utforming, tette dekker, oppsamling og rensing av
overvann, skjerming eller tildekking, kontrollrutiner, måleprogram, beredskap
og håndtering av avvik. Dersom dette ikke er tilstrekkelig dokumentert, må Statsforvalteren
kreve en uavhengig vurdering før saken avgjøres. Vårt standpunkt er at
usikkerheten ikke kan skyves over på nærmiljøet og naturen. Risikoen må være
avklart før lagringskapasiteten eventuelt økes.
Tokerudbekken
Vannmiljøet må vurderes
konkret, ikke bare generelt. Det opplyses at overvåking skjer kvartalsvis på ett
målepunkt i Tokerudbekken, og gjeldende tillatelse åpner for tidvise utslipp av
renset prosessvann. Vi viser til tidligere opplysninger om påvirkning fra blant
annet bisfenol A og tungmetaller. Disse opplysningene og utslippsmengdene må
kontrolleres mot gjeldende tillatelse, overvåkingsdata og Naturvernforbundets
høringsuttalelse fra 2025.
Vi ber om, dersom søknaden
ikke avslås i første omgang, en vurdering sett i lys av vannforskriften § 12 og
om omsøkt utvidelse kan medføre ytterligere forringelse av vannkvalitet i
Tokerudbekken. Vi ber om flere målepunkter, tilstrekkelig målefrekvens og offentlig
tilgjengelige resultater med fastsatte tiltaksgrenser.
Utvidet driftstid må
avvises
I søknaden og
høringsomtalen beskrives utvidelsen som tre timer. Multiconsults tilleggsnotat
oppgir dagens åpningstider til kl. 19.00 mandag til torsdag, men kl. 15.00 på
fredager. Søknaden ber om drift fra kl. 07.00 til 22.00 mandag til fredag. For
fredager innebærer dette syv timer, ikke tre. Samlet øker driftstiden fra 56
til 75 timer per uke, om lag 34 prosent.
Swecos støyutredning fra
17. mars 2026, opplyser i bakgrunnskapittelet at driftstiden utvides til kl.
07.00–23.00, mens søknaden gjelder kl. 07.00–22.00. Statsforvalteren må avklare
hvilken driftstid støyberegningene faktisk bygger på.
Støyvurderingen må særskilt
omfatte fullastede kjøretøy i motbakke, motorbrems og akselerasjon, rygging og
varselsignaler, tømming, lessing, bearbeiding av masser og innmating på
transportbånd. Det må også undersøkes hvorfor støy oppleves i områder utenfor
de sonene som fremgår av støykartene. Beboere opplever at støyen forplanter seg
over større avstander som følge av terrengforholdene (se vedlegg). Det må
derfor, uavhengig av søknaden om utvidelse, utføres målinger på andre steder
enn de nærmeste husene.
Utvidet driftstid innebærer
ikke bare mer aktivitet, men flytter belastningen inn i et tidsrom hvor beboere
normalt skal kunne forvente ro. Kveldstimene har særlig betydning for hvile og
rekreasjon, bruk av uteområder, friluftsliv i Lillomarka og Gjelleråsmarka samt
for natur- og dyreliv. Det er ikke tilstrekkelig dokumentert hvordan
kveldsdrift vil påvirke støyforhold, lys og bruken av nærliggende
friluftsområder. Vi ber om at utvidet driftstid avslås, uavhengig av hvordan de
øvrige delene av søknaden vurderes.
Trafikksikkerheten må
vurderes uavhengig
Søknaden omtaler
trafikkøkningen som marginal ved å sammenligne med årsdøgntrafikken på riksvei
4, fra om lag 18 500 til 18 600 kjøretøy per døgn. For naboene er belastningen
knyttet til adkomstveien og kryssområdene. Her viser søknaden en økning fra om lag
150 til 250 kjøretøybevegelser per arbeidsdag, om lag 67 prosent.
Multiconsults tilleggsnotat
beskriver tidligere forutsetninger som en 50/50-fordeling mellom større
kjøretøy, som lastebiler med henger, og mindre singelbiler. Singelbiler er
lastebiler uten henger, ikke personbiler. Driftserfaringene viser samtidig en vesentlig
tyngre kjøretøymiks, med om lag 90 prosent lastebiler med henger.
Den tyngre miksen kan
forklare at faktisk registrert trafikk er lavere enn tidligere estimert, fordi
hvert kjøretøy frakter mer. Dette reduserer ikke nødvendigvis belastningen
lokalt: Hvert kjøretøy er større og tyngre, trenger mer plass og tid ved av- og
påkjøring, har lengre bremselengde og gir mer støy og støv. Poenget er derfor
ikke bare antall kjøretøy, men type kjøretøy og hvordan de påvirker krysset,
adkomstveien og forholdene for gående og syklende.
Ved 250 kjøretøybevegelser
over tolv timers drift og en tungandel på om lag 90 prosent tilsvarer dette én
tung kjøretøybevegelse ved avkjørselen i gjennomsnitt hvert 3,2 minutt gjennom
hele åpningstiden. Dette gjelder bevegelser inn og ut, ikke antall unike kjøretøy.
Beboere har opplyst om til dels storestein i veibanen, trafikkal
blokkering og utfordrende situasjoner i krysset (se vedlegg). Trafikkvurderingen
bør også omfatte ev. framtidig transport av gateoppsamlingsmasser fra Oslo,
herunder konsekvenser for støy og trafikkbelastning i kveldsperioder.
Vi ber om at Statens
vegvesen, uavhengig av utvidelsessøknaden vurderer avkjøringen fra riksvei 4.
Vurderingen må belyse kapasitet i krysset, lokalveinettet, sikkerheten for
gående og syklende, kollektivholdeplasser og trygg adkomst til marka, Bånkall
gård og klatreparken. Vurderingen må særlig omfatte konsekvensene for barn og
unge som ferdes i området, bussholdeplasser og nærliggende gang- og sykkelforbindelser.
Vi ber også om at vurderingen inkluderer ulykkesstatistikk.
Utgående transport av
finstoff
Vi er informert om at ikke
alt mottatt materiale går ut som rene produkter. Forurenset finstoff som skal
leveres til godkjent mottak, medfører utgående transport. Vi kan ikke se at
søknaden eller trafikknotatet tydelig tallfester denne transporten.
FRANO har i møte med oss
den 21.09.12026 opplyst at finstoffandelen er ca. 15% av FRANO. 15 prosent av
500 000 tonn utgjør 75 000 tonn. Ved 30 tonn per lass tilsvarer dette om lag 2 500
lass per år. FRANO må oppgi forventet finstoffandel, antall lass og
kjøretøybevegelser, og tallene må inngå i det samlede trafikk- og
utslippsregnskapet.
Søknaden legger til grunn
at virksomheten gir en samlet klimagevinst. Etter vårt syn er de sentrale
forutsetningene for denne konklusjonen ikke tilstrekkelig dokumentert. Særlig
gjelder dette antakelser om hvor massene ellers ville blitt transportert, hvilke
transportavstander som legges til grunn og hvilke alternative mottak som
faktisk er relevante. Dersom transportavstandene til alternative mottak er
overestimert, eller dersom alternative mottak med tilsvarende
behandlingskapasitet finnes nærmere, kan grunnlaget for den beregnede
klimagevinsten bli vesentlig svekket.
Natur- og friluftverdiene
må tillegges vesentlig større vekt
Bondkall ligger i
overgangen mellom boligområder og viktige friluftsområder i Lillomarka og
Gjelleråsmarka. Utvidelsen kan påvirke stillhet, naturopplevelse, lysforhold,
dyreliv, biologisk mangfold og vannmiljø. Konsekvensene må vurderes gjennom
alle årstider og i mørketiden.
Konklusjonen om at
utvidelsen ikke vil gi økt støvnedfall bygger etter vårt syn på eldre målinger
og et begrenset datagrunnlag fra faktisk drift. Måleprogrammet må omfatte
støvnedfall og svevestøv på representative steder i boligområdene, langs
adkomstveien og mot marka, under tørre perioder og ved høy aktivitet.
Lysforurensning må
reguleres konkret. Det må kreves avskjermet og nedovervendt belysning, slukking
utenfor driftstid og dokumentasjon av lysforhold mot boligområder og
markaområder i mørketiden. Eksisterende lys som er vinklet mot bebyggelsen, må
kartlegges og korrigeres.
Også disse ønskene om
utredning fremmes uavhengig av planene om utvidet virksomhet.
Våre krav
Primært
krav
Statsforvalteren
avslår søknaden fordi det ikke er sannsynliggjort at utvidelsen kan
gjennomføres uten vesentlig økt belastning eller uakseptabel risiko for
trafikksikkerhet, nærmiljø, vannmiljø, naturmangfold og friluftsliv. Videre er
den samlede belastningen ikke utredet i samsvar med naturmangfoldloven §§ 8–10.
Subsidiært
krav om utsatt behandling
Dersom søknaden ikke
avslås, ber vi om at behandlingen utsettes til:
• Det foreligger
dokumentasjon fra uavhengige faginstanser fra minst ett fullt år med ordinær
drift gjennom ulike årstider og driftsforhold.
• Samlet belastning er
utredet av en uavhengig faginstans i tråd med naturmangfoldloven § 8–10.
• Statens vegvesen har
gjennomført en uavhengig trafikksikkerhets- og kapasitetsvurdering.
• Det er gjennomført
uavhengige målinger av støy, støv, svevestøv, lys og utslipp under
representative driftsforhold.
• Forurensningsrisikoen ved
utendørs lagring, avrenning, overvann, grunn- og vannmiljø og ekstremvær er
uavhengig utredet.
• Utgående transport av
forurenset finstoff er tallfestet og tatt inn i trafikkregnskapet.
• Konsekvensene for
naturmangfold, dyreliv, friluftsliv og mørketidsbelysning er utredet på nytt.
• Det er avklart hvilken
driftstid Swecos støyberegninger faktisk bygger på.
Minimumsvilkår ved
eventuell tillatelse
Dersom Statsforvalteren
likevel innvilger hele eller deler av søknaden, ber vi om at følgende vilkår
fastsettes med hjemmel i forurensningsloven § 16:
• Dagens driftstider skal
opprettholdes. Drift fram til kl. 22.00 skal følgelig ikke tillates.
• Det fastsettes en øvre
grense for utendørs lagring av ubehandlede masser.
• Ubehandlede masser lagres
på dokumentert tette arealer med kontrollert oppsamling og nødvendig rensing av
avrenning og overvann.
• Lagringsområder skjermes
eller tildekkes når dette er nødvendig for å hindre støv, finstoff og
partikkelspredning.
• Det etableres et
tilgjengelig måleprogram med representative målestasjoner for støy, støv,
svevestøv, lys og relevante utslippsparametere.
• Det fastsettes
grenseverdier, varslingsrutiner og krav om umiddelbare korrigerende tiltak ved
overskridelser eller avvik.
• Det etableres dokumentert
beredskap for kraftig nedbør, flom, utslipp og svikt i oppsamlings- eller
renseanlegg.
• Overvåkingen av
Tokerudbekken må omfatte flere representative målepunkter, tilstrekkelig
målefrekvens og forhåndsdefinerte tiltaksgrenser.
• All utgående transport av
forurenset finstoff må registreres og inngå i årlig rapportering av tonnasje,
lass og kjøretøybevegelser.
• Veibanen og avkjørselen
skal holdes fri for stein, jord og finstoff, med dokumenterte inspeksjons- og
rengjøringsrutiner.
• Belysningen fra anlegget
må være avskjermet og nedovervendt og slukkes utenfor driftstid mot
boligområder og marka i mørketiden.
• Det etableres et
permanent dialogforum mellom FRANO AS, Oslo og Nittedal kommuner, og berørte
organisasjoner.
• Tillatelsen skal kunne
vurderes på nytt dersom målinger eller driftserfaring viser større belastning
eller risiko enn forutsatt.
12. Prosessuelle
anmodninger
• Det gjennomføres befaring
i nærområdet med representanter for velforeningene til stede.
• Vi gis innsyn i FRANO AS'
kommentarer til høringsuttalelsene når disse foreligger.
• Vi varsles skriftlig om
vedtaket og om klagefrist og klageadgang.
• Velforeningene vurderes
som parter, subsidiært som organisasjoner med rettslig klageinteresse i saken.
13. Konklusjon
Søknaden innebærer en
vesentlig økning i behandlingskapasitet, lagringsmengde og driftstid, og det er
ikke sannsynliggjort at utvidelsen kan gjennomføres uten vesentlig økt
belastning eller uakseptabel risiko for trafikksikkerhet, nærmiljø, vannmiljø,
naturmangfold og friluftsliv.
Samtidig foreligger det
ikke erfaring fra ett fullt år med dagens drift, og konsekvensene for nærmiljø,
trafikksikkerhet, natur, friluftsliv, Tokerudbekken og forurensningsrisiko er
ikke tilstrekkelig dokumentert.
Beslutningsgrunnlaget
inneholder også vesentlige uklarheter: Driftstidsutvidelsen er ikke entydig
beskrevet, den faktiske andelen tunge kjøretøy er ikke tilstrekkelig vurdert,
utgående finstofftransport er ikke tallfestet, og dokumentasjonen om støv, støy,
lys og vannmiljø bygger på begrensede driftsdata.
På dette grunnlaget ber vi
Statsforvalteren avslå søknaden. Subsidiært ber vi om at saken utsettes til det
foreligger et uavhengig og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag. Utvidet driftstid må
uansett ikke tillates.
Med vennlig hilsen
Holumskog Velforening Gjelleråsen Velforening
Skillebekk Velforening
med støtte fra Naturvernforbundet i Nittedal, Lillomarkas venner og
Gjelleråsmarkas Venner